allt

Jeg leser Martina Lowden, hun skriver himmelsk bra - det eneste som savnes er litt berde svenskkunnskaper - fra leserens side, men de tar seg opp etterhvert som jeg stormer, somler og på alle mulige og umulige andre måter beveger meg gjennom de mer enn 600 sidene.

Allt er skrevet som en dagbok, den springer i tusen retninger på en og samme tid, da kreves det at leseren til en viss grad gir slipp på seg selv mens hun leser, gir seg hen til teksten - som var den et musikkstykke.

Den kan for eksempel høres sånn ut:

Fredag

11:53

Djursholms begravningsplats. Pensionerad kvinna och psykologistudent iakttar joggande man med yorkshireterrier under armen.