I ukas Morgenbladet finnes et intervju med den kanadiske psykologen Susan Pinker om boka hennes The Sexual Paradox. Troubled boys, gifted girls and the real difference between the sexes en bok jeg leste med stor glede i sommer.
Pinker problematiserer samtidens feminisme ved hjelp av naturvitenskaplig forskning. Hun skriver om hvordan hun selv, først etter å ha fått barn, ble oppmerksom på hvor forskjellige kvinner er fra menn på det følelsesmessige området, og hun diskuterer denne oppdagelsen i lys av genom-prosjekt og nevrovitenskap. Dette får hun til på en lettfattelig måte.
Pinker avviser ikke feminismen, men hun utvider den og gjør den mer kompleks, og hun snakker om statistiske forskjeller – ikke om enkelttilfeller. Hun vil ikke benekte at noen kvinner føler seg likere menn enn kvinner, eller at noen menn ønsker å gå inn i tradisjonelle kvinneroller – det hun peker på er at det finnes genetiske og biologiske forskjeller kjønnene i mellom som påvirker våre valg og preferanser, og at det på et naturvitenskaplig plan er mange gruppemessige likheter mellom alle kvinner, som ikke deles av de fleste menn – og omvendt.
Dette må jeg rett og slett tenke videre på, jeg tror Pinkers påstander kan åpne opp for nye muligheter …
Pinker avviser ikke feminismen, men hun utvider den og gjør den mer kompleks, og hun snakker om statistiske forskjeller – ikke om enkelttilfeller. Hun vil ikke benekte at noen kvinner føler seg likere menn enn kvinner, eller at noen menn ønsker å gå inn i tradisjonelle kvinneroller – det hun peker på er at det finnes genetiske og biologiske forskjeller kjønnene i mellom som påvirker våre valg og preferanser, og at det på et naturvitenskaplig plan er mange gruppemessige likheter mellom alle kvinner, som ikke deles av de fleste menn – og omvendt.
Dette må jeg rett og slett tenke videre på, jeg tror Pinkers påstander kan åpne opp for nye muligheter … 
1 comment:
hi-hi-hi!
Post a Comment