Vi møttes først til lunsj sammen med hennes norske redaktør Gunn R. Næss, deretter foran 200 mennesker i Stavanger Kulturhus, hvor jeg intervjuet henne om hennes to nye bøker på norsk: romanen Når du ser meg (The Sorrows of an American) og essaysamlingen En bønn for eros.Det er vanskelig for meg å bedømme hvordan denne ”forestillingen” var for publikum, men for meg var Siri Hustvedt er en fantastisk fin samtalepartner. Hun er inspirerende, intelligent, reflektert og omsorgsfull, og dette siste momentet – omsorgsfullheten - er et svært viktig moment hvis man vil forsøke å skape et godt samtalerom. Respekt og interesse, evnen til å se den andre, slik hun gjør når hun snakker med mennesker og når hun skriver: Når du ser meg.
Min interesse for Hustvedt startet, som for mange andre, med et forhold til hennes ektemann Paul Auster. For min del begynte det med The New York Trilogy, som sammen med Calvinos Hvis en reisende en vinternatt, ble min vei inn i den postmoderne litteraturen. Så, sakte med sikkert, kom Hustvedt på banen. Framdeles holder jeg en knapp på hennes Det jeg elsket, ikke minst fordi billedkunsten spiller en interessant rolle i denne boka, men på et utvidet plan, et plan som både består av emosjonelle og kognitive aspekter, vil The Sorrows of an American
heretter alltid ha en helt spesiell plass i mitt mentale bibliotek.
2 comments:
så spennede det må ha vært møtet med Siri hustvedt! Jeg har fulgt ditt råd og kjøpt "Det jeg elsket", så nå ligger den å venter på at jeg skal bli ferdig med Vigdis Hjorts siste bok "Tredje person entall" , så langt jeg er kommet er den fengende med mye gjennkjennbart fra eget og andres liv, syns hun bruker humor godt også.
Så fint, vil gjerne høre hva du synes.
Post a Comment