ja!

- Helle Helles nye roman Ned til hundene svarer til forventningene! Jeg synes den er blant hennes aller beste, faktisk på høyde med Hus & Hjem (1999), boken som var min inngang til dette forfatterskapet. Ved siden av disse to romanene er det kanskje novellene jeg liker best, men som allerede nevnt, jeg synes dette er et usedvanlig godt forfatterskap...

Jeg fascineres av mange ting, men akkurat nå er det kombinasjonen av fullstendig ro og emosjonell katastrofe som sitter tydeligst igjen hos meg, jeg er ikke sikker på om jeg er vitne til en situasjon som kan kalles "stille før stormen", eller om det fatale allerede har skjedd men ennå ikke rukket å bli del av noens tanker - . Jeg blir en rastløs leser, og kjenner at boken sniker seg inn under huden på meg. Det er som om jeg vil forsøke å fylle protagonistens tomhet. Helle har en helt egen måte å konstruere karakterer på. Det kunne vært interessant å sammenlignet dem på tvers av forfatterskapet.

Og så må jeg innrømme at jeg setter veldig stor pris på de språklige kvalitetene i teksten og på den tørre humoren som er spredt utover sidene.

Og så er det mye, mye mer å si, men det tenkte jeg at jeg kanskje skulle si i en annen form, et annet sted. Nå skal jeg lese andres meninger om boka, og så skal jeg begynne å glede meg til Helles neste bok - .