dagens post

Nå er det bare å sette i gang arbeidet med å finne ut om det virkelig er sånn, som jeg i det siste har begynt å få en mistanke om, at det finnes rikelig med antiheltinner i den nordiske samtidslitteraturen nå.

Jeg har allerede rikelig med litteratur av Helle Helle, Trude Marstein, Christina Hesselholdt og Hanne Ørstadvik i mine hyller. Nå skal også Kirsten Hammann, Ida Jessen og Trisse Gejl undersøkes.

Akkurat sånn man drømmer om å kunne gjøre i det høsten setter inn med lange, deilige og mørke kvelder ;) Og best av alt, det finnes andre som vil diskutere temaet sammen med meg!

Forskningsdagene 2008

I dag snakket Alma Oftedal, Henriette Thune og jeg om "Nye, nordiske stemmer i litteraturen" ved UiS i anledning Forskningsdagene 2008, Wencke Mühleisen trakk opp de store linjene i den nyfeministiske bølgen som har beveget seg i Norden siden slutten av -90 tallet og utgivelsen av antologien Fittstim .
Alma snakket om Maria Svelands Bitterfittan og likestilling som retten til sin egen historie, jeg om Christina Hesselholdts I familiens skjød knyttet til anti-heltinnen som en sentral og understudert skikkelse i den nye nordiske litteraturen, mens Henriette snakket om hvordan formen i Sara Stridsbergs Drömfakulteten kan knyttes til dialogisme og møtet mellom forskjellige ideologiske ståsteder og feminismer.

Wencke, Alma, Henriette & jeg

flere detaljer finnes her:

http://www.forskningsdagene.no/arrangement/vis.html?tid=47836

ps

"Årets største publikumshitar var Siri Hustvedt og Mustafa Can." Står det i avisen i dag. Jammen bra at jeg ikke visste det da jeg takket ja til forespørselen om å intervjue henne - jeg som hele tiden så for meg en intim samtale mellom oss og et par lyttende sjeler. Men selvfølgelig veldig fint at så mange er interesserte i forfatterskapet hennes!

høst i hagen

Ingenting viser bedre igjen i hagen enn de aller første vårblomstene. I dag har jeg gjort forarbeidet -
et par hundre løker har nå kommet i jorda. En stor pakke tulipaner har tatt veien fra Amsterdam, de øvrige er kjøpt i Norge, men dyrket fram i Holland de også. Her er:Puschkinia Iibanotica, Narcissus Actaea,Tulipa White Fire, Galanthus Flore Pleno, Narcissus Triandrus Thalia, Muscari Botryoides Album, Hyacinthus Pink Pearl og Muscari Blue Spike.

Nå er det bare å vente ...

rød fred

På engelsk heter modellen Shalom (Shalom (שָׁלוֹם) is a Hebrew word meaning peace, Nothing missing, Nothing broken, wellbeing, and complete, and used to mean hello, and goodbye), den er designet av Meghan McFarlane og veldig populær på Ravelry akkurat nå, den er strikket av 188 personer, og er i 1424 køer. En av mine favoritter er strikket av Ishi i Japan - jeg har fulgt noen av hennes endringer og har gitt jakken litt lengre emer og en knapp ekstra.

Shalom ligger an til å bli den perfekte lesejakken i høst! Fargen er som stolen ved skrivebordet mitt, glødende, energigivende, feminin rød.

Og altså, hvis du ennå ikke har oppdaget det, Ravelry er en fantastisk inspirerende strikkeverden, full av kreative folk, massevis av gratismønster og gode vurderinger av oppskrifter og garnkvaliteter.

grønn habitat

En av mine absolutt favorittstrikkere heter Jared og skriver om sine strikkerier på bloggen Brooklyntweed. Denne fine lua er hans design. Men fotomodellen tilhører familien ;) Aranmønsteret gjør lua veldig elastisk, noe som igjen gjør at den passer de fleste hoder.

når jeg ikke leser ...

leser jeg Lyndall Gordons Virginia Woolf – A writer’s life.

Helt i innledningen sier Gordon noe som er veldig interessant, nemlig at “Her (Virginia Woolf's)diary tells us that she felt, most of the time, more happiness than nine out of ten people”. Gordon ønsker å problematisere myten om den syke og svaklige Woolf (som hun ganske riktig peker på at den fine filmen The Hours er med på å holde ved like). Hun viser til Doris Lessing, som var en av svært få som kritiserte The Hours med å si at: Good God! The woman enjoyed life when she wasn’t ill. Woolf så seg selv som a robust walker, a restless searcher, a protester against power – with extraordinary gifts for friendship and love.
Jeg synes dette er befriende deilig å lese. Vi må vokte oss vel for både å romatisere psykiske lidelser, og for å redusere mennesker til symptomer. Og hva er egentlig,når alt kommer til alt, normalt?

Jeg har møtt Siri Hustvedt - og nå, dagen etter, har det hele allerede fått et uvirkelig slør.
Vi møttes først til lunsj sammen med hennes norske redaktør Gunn R. Næss, deretter foran 200 mennesker i Stavanger Kulturhus, hvor jeg intervjuet henne om hennes to nye bøker på norsk: romanen Når du ser meg (The Sorrows of an American) og essaysamlingen En bønn for eros.

Det er vanskelig for meg å bedømme hvordan denne ”forestillingen” var for publikum, men for meg var Siri Hustvedt er en fantastisk fin samtalepartner. Hun er inspirerende, intelligent, reflektert og omsorgsfull, og dette siste momentet – omsorgsfullheten - er et svært viktig moment hvis man vil forsøke å skape et godt samtalerom. Respekt og interesse, evnen til å se den andre, slik hun gjør når hun snakker med mennesker og når hun skriver: Når du ser meg.

Min interesse for Hustvedt startet, som for mange andre, med et forhold til hennes ektemann Paul Auster. For min del begynte det med The New York Trilogy, som sammen med Calvinos Hvis en reisende en vinternatt, ble min vei inn i den postmoderne litteraturen. Så, sakte med sikkert, kom Hustvedt på banen. Framdeles holder jeg en knapp på hennes Det jeg elsket, ikke minst fordi billedkunsten spiller en interessant rolle i denne boka, men på et utvidet plan, et plan som både består av emosjonelle og kognitive aspekter, vil The Sorrows of an American

heretter alltid ha en helt spesiell plass i mitt mentale bibliotek.

bitteliten strikkepause

har absolutt ikke tid, men selv de travleste dager må jo inneholde bittelitt strikking

detaljer om garn og pinner ligger på ravelry