såvidt i gang

vi venter, litt mer utålmodig nå, på at hyttebyggingen skal komme i gang, vi er ikke første mann ut, vår hytte skal etter planen være ferdig i midten av mars 2009. men jeg kommer ikke til å få sjokk om det tar ennå litt lenger tid.

bak kratt og knauser skimtes havet. i skjæringen mellom to berg er det lunt og godt, det kan trenges her hvor det knapt finnes en eneste vindstille dag.

fremdeles vanskelig å tenke seg vakrere sted i verden enn akkurat her, på en knause ved det uendelig store havet og den vanvittig høye himmelen...

Oskaras Korsunovas

Jeg strever med Fosses dramatikk, og det har jeg alltid gjort. Men det betyr ikke at jeg ikke ser stykkene hans. Jeg jobber altså med saken. I Europa er han blandt de aller mest spilte dramaitkerne, det må være noe her jeg ikke ser... Hans religiøse metafysikk gjør ikke saken noe enklere.

På Lundsneset er det rett før jeg omvendes. Sjelden har jeg sett flottere teater enn dette. Regissøre Oskaras Korsunovas, komponist Gintaras Sodeika og scenograf Peter Lundquist har skap en forestilling helt uten sidestykke!

Slik ser Desse Auga i regi av Korsunovas ut i det månen stiger opp over Lundsneset

Oskaras Korsunovas regnes som litauisk teaters "wonderboy" og født i Vilnius i 1969. Han har studert ved Kunstakademiet i hjembyen, men allerede 20 år gammel fikk han ansvaret for den første av mange oppsetninger på Litauens Nasjonalteater, og flere av disse ble prisbelønnet på ulike festivaler, blant andre på Edinburg Fringe Festival.

eventyr i landskap

En lørdag på Lundsneset på Hundvåg - hele landskapet er omskapt til en kjempestor friluftsscene. I går var det solgt 1300 bill til forestillingen Eventyr i landskap. Natur for viderekomne.

Over alt henger hvitt tøy som vi kan kle oss i. Tanken er knyttet til hvit uskyld, kanskje også nøytralitet? Vi går i ett med hverandre. Jeg synes prosjektarrangørene kunne ha utnyttet dette momentet ennå litt mer ved å være litt strengere i sin håndheving av kleskoden.

Små teatersnutter dukker opp over alt, som her:

Dette stykket kalles Et automobilt landskap.

ennå sommer

torsdagstur

På tur til Dalsnuten. En steinbesatt sti mellom to steingjerder, sauer som beiter - kulturlandskap, natur i bruk, det er fine greier!

Korte bein raser avgårde i et imponerende tempo, men nistepause må vi likevel ta oss tid til - det er jo halve turen!

søndagstur

Lima, ikke i Peru, men i Gjesdal. Superfin tur, men utrolig dårlig merket, noe som medførte at vi måtte forsere opp til flere myrer. Men, ingen tvil, det var verdt det! Se denne eineren, så svær at en velvoksen mann kan søke skygge og le under den.

Neste gang får vi ta med oss en bøtte med maling så kan flere få glede av denne flotte turen som tar et sted mellom 2,5 og 3 timer.

begrenset blikk på virkeligheten

StatoilHydro åpnet i går utstilling i Stavanger Kunstforening. Selve utstillingen består av et utvalg verk fra samlingen, og skal ikke kommenteres her.

Derimot noen ord om Matthew Collings åpningsforedrag “What is contemporary art?”, et foredrag som altså stiller det samme spørsmålet som jeg skal arbeide med sammen med studentene mine i høst.

Så hva svarer MC? Jo, han angriper spørsmålet gjennom å gå til fire YBA kunstnere, og lar dem representere samtidskunsten i dag. Dette gir jo selvsagt et enormt smalt svar på spørsmålet, og for en nordmann - et latterlig nasjonalistisk svar. Collings trekker fram fire kunstnere som er jevngamle med ham selv, ja som han sågar kjenner. Og ut fra dette lille utvalget trekker han konklusjoner om hvordan samtidskunsten ser ut akkurat nå; det handler om penger, presentajon, design og ekshibisjonisme.

I en sånn situasjon kan det være lurt å oppsøke noen utfyllende kilder, som f.eks. Elkins, Korsmeyer, Freeland eller Kwon, eller hva med OCAs nyeste utgivelser?

Personlig synes jeg at den godeste Collings i det minste kunne tatt seg noen runder i den norske samtidskunsten før han åpnet akkurat denne utstillingen...

noen søtere?

Anne-Evilla

Tidligere i sommer fikk jeg dette fine garnet fra min utsendte medarbeider i København. Kauni er, etter hva jeg ser på nettet en favoritt hos mange strikkere, men for meg var det et nytt bekjentskap.
Først hadde jeg planer om å bruke det i et skjerf eller sjal, men så så jeg plutselig denne - og dermed var det gjort:

Så derfor har jeg utvidet Kaunisamlingen min med dette:
Og har så smått begynt å sjekke strikkefastheter... (i stedet for å gjøre huset klart til kveldens skalldyrfest -) (hmf*!?*!!!, en skalldyrfest etterlater jo huset i et eneste kaos uansett ;)

litt innimellom

Mye lesing og skriving bør kombineres med håndarbeid for å oppnå et jevnt prestasjonsnivå i hele kroppen. Det siste året har jeg hentet mye inspirasjon hos Liselotte i Danmark, bl.a til dette:

Jeg er ikke helt sikker på hva hun skal bruke sitt hekleri til, men jeg tenker optimistisk, og ønsker meg et teppe som jeg kan ha rundt meg når jeg sitter på terrassen - på den kommende hytta???

Jeg hekler med Noro strømpegarn på nål nr. 3,5

Mønstermotivet finnes her.

Men kunne helt sikkert også ha brukt Kauni, som nok er billigere i det lange løp?

høsten

Høsten har begynt og det betyr, blant mye annet, mer strukturert lesing og skriving. Jeg skal forelese for BA studenter i samtidskunst, skrive kunstkritikker, redigere en utstillingskatalog og holde innlegg på flere konferanser. Og forhåpentligvis også klare å rydde meg plass til egen essay-skriving (godt at det følger netter også etter travle arbeidsdager...)


Denne uka har jeg arbeidet mest med kurset i samtidskunst, lest meg opp på ting jeg hadde glemt og sjekket ut nye interessante kilder.

Jeg har lest Stallabrass (som jeg ikke synes er særlig god), Freeland (som jeg liker veldig godt), Pollock (som er en dyktig tenker, men litt vanskelig å komprimere ned i studentvennlig sideantall...), Korsmeyer (som kan bli et godt supplement), Elkins (som foruten å være et nyttig supplement til Stallabrass, har en riktig fin hjemmeside) og sist men ikke minst: Perrys tekstsamling (som jeg liker veldig godt!)

Ut av all denne lesingen skal det forhåpentligvis springe en del interessante forelesningstimer og seminarer - !

ill. Mary Kelly Mary Kelly: Flashing Nipple Remix (2005)

shetland no. 1

Her er "mitt" første Shetlandsjal. Jeg har vært forelsket i denne oppskriften helt siden jeg så dette. Etter min mening er det ikke mange som tar så flotte fotografier av arbeidene sine som Brooklyn Tweed.
"Mitt" første, men helt sikkert ikke siste, Shetland triangle er strikket i alpakka fra Sandnes. Jeg synes det ble litt i minste laget, men det synes heldigvis ikke mor, som her er modell for det som på et litt uforklarlig vis plutselig har blitt hennes første Shetlandsjal.
Detaljer:
Garn: 2 nøster Sandnes Garn Alpakka
Pinner: 4,5
Mønster: Shetland Triangle publisert i Wrap Style av Pam Allen og Ann Budd

vivaldi

Nå som jeg har blitt Raveler har jeg begynt å gi strikketøyene mine navn. Denne genseren, som er selvkomponert, har fått navnet Vivaldi, fordi fargene speiler fire årstider, minst - .

Detaljer:
Garn: Noro Taiyo (40% Cotton, 30% Silk, 15% Wool, 15% Nylon) 600 gr.
Pinner: 5 mm
Mønster: Etter eget hode, strikket ovenfra og ned
Litt mer om prosjektet finnes her.